Trond Andreassen: Bok-Norge, en litteratursosiologisk oversikt. Universitetsforlaget 2000
Kap. 13. Fra bøker til digitale tekster.
DEN DIGITALE TSUNAMI
Boksalg og boklesing øker. Bok = i hovedsak på papir
Digitale formater = tekster, bilder og grafikk konverteres til digitale tegn
Store mengder informasjon lagres, distribueres og gjenfinnes raskt og enkelt
= Tradisjonell mediebransje utfordres
KONVERGENS
= sektorgrensene mellom ulike formidlingsmåter og medier viskes ut og forsvinner delvis
Prosessen er tilbudsdrevet.
INTERAKTIVITET
= den enkelte bruker kan snakke med systemene og utvikle egne systemer for f.eks. nyheter og underholdning.
K og I fører til gradvis liberalisering som undergraver den nasjonale lovgivningen. I den økende globaliseringen overtar internasjonale avtaler.
TRE MEDIUM
Papirbok – digitale medier/ medieproduksjoner – internett
1. Papirboka
Husk at det ferdige produktet er basert på digital produksjon.
Kompendier til bruk for studenter kan nå produseres av Pensumtjeneste AS. De store forlagene står bak. Avtalen med NFF forvaltes av LINO. Dette systemet gjør at en kan bestille riktig antall kompendier og produsenten slipper å sitte med lager.
Nettbokhandler, startskuddet gikk i 1995 = Amazon, flere kom til
De fleste nettbokhandlene har hatt store tap, men regner tydeligvis med at det vil gi store overskudd i framtida.
Et viktig unntak: Haugenbok i Volda. Nettbokhandelen har vært drevet fra bokhandelen i Volda. Effektiv logistikk og smarte løsninger, som samarbeid med Dagbladet og utvikling av Gnist i samarbeid med andre.
De fleste store bokhandlene har nå nettbokhandel ved siden av butikkdriften.
I Norge var netthandelen 3-5% av omsetningen i 2006.
Kjøpsloven gjelder selvsagt også kjøp av bøker på nett.
En ren internettbokhandel har normalt ikke varelager, men bestiller fra forlagene når bestillingen kommer inn. (Når Haugenbok og Norli kan skryte av leveringstid på 1-5,6 dager, er nok det fordi de kan plukke ut mange bøker fra eget lager. )
Nettbokh. har også også et fortrinn ved at kjøperen får presentert flere bøker som likner den hun vil bestille = transparens.
Kjøperne har etter hvert erfaring med at det er trygt å handle med kredittkort på nett.
Bokklubbene taper terreng.
Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt
Hele boksamlingen på ca. 380.000 titler skal scannes og digitaliseres.
Pliktavleveringsloven blir kanskje endret slik at en ikke leverer trykte eks, men filene som ligger til grunn for produksjonen. Men det reiser nye problemer. Da må ev. utnyttelse skje i samråd med rettighetshavernes organisasjoner.
Google lanserte i 2004 en plan om storstilt digitalisering av litteratur. Europeisk motstand.
Rettighetshaverne vil tape og det kulturelle mangfoldet kan lett bli overkjørt.
2. Digitale bøker og multimedieproduksjoner
Digital bok= digitalt innhold som brennes til en maskinlesbar innholdsbærer. Kan distribueres som fysisk gjenstand eller som digitalt signal.
Enkelt å framstille elektronisk.
Forlagets rolle = konsulent og distributør
Daniel O’Brien:”a solution in search of a problem”
Men en del funksjonshemmede får tilgang til litteratur på denne måten.
CD-ROM= compact disc – Read Only Memory
DVD-ROM= Digital Video Disc – Read Only Memory er et mer avansert system
Produksjonen= skjer mer som med en film. Forfatterrollen vil bli endret, folk blir leid inn og betalt en gang for alle.
3. Internett – nettpublisering
Forlag har vært tilbakeholdne med publisering på nett.
Rettigheter må avklares.
Internett er utviklet av det amerikanske forsvarsdpt.
De fleste av de store forlagene framstiller og selger digitale medier.
Nettaviser har fortløpende oppdatering.
ABM-utvikling = Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Har forhandlet fram en lisensavtale for offentlig sektor med leverandører av elektroniske fagtidsskrifter. Det gir studenter og lærere ved akademiske institusjoner adgang.
Skolebokforlagene publiserer på nett
Det er etter hvert stadig flere åpne arkiver som i stor grad finansieres over off budsjetter, fondsmidler oa.
Det finnes forskjellige løsninger når det skal betales for lesning på nett.
MEN: noen vitenskapelige tidsskrifter tar betaling fra forfatteren for å publisere artikkelen hennes(!)
Blogg= dagbok, personlige tekster
Wiki= felles nettsted (Wikipedia)
Å surfe på Internett
Det er komplisert å kreve vederlag når selve lesningen er blitt fragmentert (atomisert.) Og tekst kan lett stjeles av en robot som legger innholdet inn i sitt eget område.
Metasøk= hente inn søkeresultater fra andre søketjenester
Pekerhenvisninger= å lenke til andre artikler
Syndikeringsstrømmer= teknologien kalles RSS (Real Simple Syndication). Jeg forstår det slik: A legger innhold fra B inn på Cs side.
Rammer, inkludering= Siden A henter innhold fra andre sider, men innholdet framstår som eget stoff. I virkeligheten kommer stoffet direkte fra de andre sidene.
Innholdsdeling, fildeling= Innholdet på en side spres til en større krets uten at det befinner seg på en sentral filtjener. (Pirate Bay) det er vanskelig for brukerne å vite om materialet brukes med tillatelse fra rettighetshaverne.
MARKEDSBLIKK
Han refererer til en rapport som Andersen Consulting laget for EU-kommisjoneni 1996 og kommenterer den:
Nettavisene har suksess
Åpne arkiver
Enorme tekstdatabaser
Blogger og wikier
Men CD-ROM-plata ble en parentes
Digital tidsskriftproduksjon øker
Men boka er ikke død. Det som forlaget kan bidra med som nåløye, til hjelp i prosessen og som praktisk gjennomfører kan vanskelig erstattes av skribentens egen innsats.
DEN DIGITALE UTFORDRING – TRUSLER OG MULIGHETER
Oppfatningen av at alt på nett er gratis, undergraver opphavsrettigheter og muligheten for å drive butikk. At bare bøker på papir er fritatt for moms er konkurransevridende i forhold til den elektroniske boka.
Søkemotorene har en annen logikk enn forlagene, de er ute eller å generere trafikk på eget nettsted. Det er det de tjener penger på.
Søkemotorer – Google som tekstmonopolist
Google er et særtilfelle. Fra 2004 til 2005 økte overskuddet med 267%. Overskuddet i 2005 var på 1,5 milliarder dollar.
Google er ekstremt aggressiv. To områder: avansert søking, sosial navigasjon.
De forskjellige tjenestene er i en intrikat symbiose. Deres roboter er ute og finner alt som befinner seg på nettet og legger det inn i sine egne datalagre.
Robin Sloan og Matt Thompson bekskriver i framtidsfabelen EPIC 2014 hvordan Google vil kunne kontrollere sine brukere. Andreassen ser for seg at det kan bli slik at forlagene må betale Google for å få lagt inn sine bøker i deres søk.
Muligheter
Internett er en mulighet for å være synlig, og gir en arena for publisering som før ikke fantes.
Når det gjelder boksalg via nettet argumenterer Chris Andersom i tidsskriftet The Wired med at de små og smale utgivelsene ved sin masse vil være like inntekstsbringende for f.eks. Amazon som bestselgerne.
Digitale ressurser i fag- og forskningsbibliotekene
De trykte tidsskriftene blir færre mens de som er på nett har en bratt stigende kurve. Samtidig øker bruken av bibliotekenes samlinger og tjenester.
Interaktiviteten på internett er demokratiserende, men krever kildekritisk innsikt og søkekompetanse.
PS
Jeg regner med at alle har hatt det langt framme i hodet at boka er fire år gammel og at den på mange måter er utdatert. Men samtidig gir den jo et godt bilde av hvor rasende fort utviklinga har gått. Da jeg var inne på ABMs side, fant jeg denne artikkelen som kan helle kaldt vann i blodet på den som tror hun skal tjene noe på en bokutgivelse:
”Anarkistøkonomien kommer”: http://www.cifs.dk/scripts/artikel.asp?id=1988&lng=1
