Essay
Da jeg leste Michel de Montagnes essay ”Om øvelse”, var det pussig å se hvordan han bruker antikke sitater for å underbygge synspunktene i sin egen tekst.
”For noe avdet første jeg gjorde mens jeg enda var bevisstløs, var å rive og slite i min vams med bare neglene for å få den opp (for jeg var uten rustning), likevel følte jeg ikke at noe plaget meg; for mange av våre bevegelser oppstår helt ufrivillig:
Døende sitret hans fingre og grep så atter til sverdet.
Slik strekker de som faller, armene foran segut fra en naturlig impuls som får lemmene til å yte hverandre gjensidige tjenester, og til å bevege seg uavhengig av vår vilje.” (de Montagne s. 66)
Sitatet her er hentet fra Vergils Æneiden. Jeg tenkte at denne måten å skrive på hadde det vært morsomt å etterlikne, og i en tekst som handler om naboens katt og litt mer, har jeg lagt inn verselinjer fra nabosangen som jeg i sin tid lærte av min gode venninne Live Hove.
